Mel: Langt højere bjerge.

Vår hijtes så nætter å hæjlluer stâ,
som hær imæl kløpper å stena.
Hær blomsterna sjinna i ænja å mâ,
å fâulana sjynga i rerna.
På âgrana bognar denj dajlista sæn,
i lykkjan gå kjørna i klæwer te knæn.

Hær huzen å gårana liggja i strø
å sjinna så pena å granja.
På sjønj kanj nok fiskarinj hijta sin fø,
å værken gje arbaj te manja.
Å kanj vi ænj sjæjlan teâuers nâd få,
så kanj’ed nok ævent pånå rabba å.

Å vi, som fikj jemm på vår bakkua ø,
vil glæs ver de stora å nætta.
Vort sprog, vora minje ska alri uddø,
vi vil dom te hojbors nu sætta.
Om anra fikj mera, sletikkje vi sporr,
vi mena om jemmed å takka derfor.