Den 23 – 24. december 1995 i Bornholms Tidende, en julefortælling af Eyvind L. Lind.

Jula – kvajan.

Jylaforrtæjllinj udå Eyvind L. Lind.

Forr många år tebâga va dær en kvaja frå en å gårana i Klemens sogged, dær va brøddes udd å innjgjârinnjen te krajturalyjkkjan.

Ded va ævent i høstinnjs vârsta tijd, vor`nj hadde enjhellu å sjødda me å få sæn innjannjhusa, forrinnj ded begjynnjde på ættehøstbæsinnj me pølenes rajn å ustogga vær, så dærforr fijkkje krajtured bârstans lâuv te å vojlfâra ommkrænnj å gjorra skâ på nâbogåranas kornâgra, innjannj dær kunnje ble stynnjer te å få kvajan fångad. Ded skujlle’nj nokk hâ vâutad saj forr, ævent søddan å gje kvajan fria tojla, somm’nj sajer, forr ættehåns ble dænnj læjeframm mollesjøsker å uvâner, a ded rætt sajt va ganske umâulit å få fatt i’na, når dær æjllans va stynnjer te’d.

Kvajan, dær ættehåns va mensammer bled, vajtada ommkrænnj på âgrana å i småskâua te innj unnje jyl. Da begjynnjde ded å ble frøst, å dær komm enjhelu sne, somm sjyllde ded grøna, så’nj ble bonge forr, a kvajan vijlle krapera å svøllt å kjyll. Så fijkkje’nj ju ønte nânn nøtta å dænnj.

Nonna kara ble så enia omm, a nu måtte dær sje nâd, viss a’nj skujlle kunnja få lijd gâuvn å krajtured. Dær ble så sammlad nonna doktia sjytter samman, å så ble’d bestemmt, a tredde jyladâ skujlle’nj marsa udd å få skodded kvajan. Å san ble’d.

Mænnj va nu, va dær en å sjyttarnan dær sâ? Ja, kvajan ble lajt på enj vâun, å så âgada’nj astâ te Klemens Krâu, vor der va hidkajllt te et lijded jajtbesamman, somm skujlle avgjorra, vad ær skujlle gjorras med ed dajlia krajtured.

Innj snakkte me ajarinnj å sporre’nj omm hannj vijle gjorra saj nogged forrlonngene, mænnj ded va hannj ønte te sinnjs te, forr kvajan hadde lival ølagt enjhellu på monga stâ å vinjtersæn.

Innj ble så enia omm å hojlla et jylakvaja – gjæstabodd me enjhellu drikkelse, kaffe, kâger å småsypa te forr å læska munnjgivered, å så skujlle dær sællfælgeli dannjsas, så såvelserna vajtada ommkrænnj kvinnjfolkasjørten, å ded skujlle ævent varra ræjtia gammajlåjllersa oppstæjlledannjsa å aved-omm vals. Ded skujlle i ajl fajll varra et kvajagjæstabodd, somm dær skujle snakkas omm, når dær i vinjteravtanana ble hojllt mårkninj, dæmme!

Ded va ævent enjhellu sorjelit, forrded a Klemens Krâu va bled te enj âuhojllskrâu, så dær va forrbodd mo å sjænnka starrit drikkelse. Salled va dærforr gå’d enjhellu tebâga, så krâuajarinnj va dærforr glâ ver å få søddant et gjæstabodd, dær nokk kunnje få småørana te å serla ner i sjijlinjaskræppinnj.

Papperskladda te kvaja- gjæstabodd sjekkadas ommkrænnj te gjæstarna, mænnj dær va lival nonna, som ble gåd dorra dar frammbi. Ded va domm, dær hadde va’d forr, å usjænnkninnj å stårkjenes dråver skujlle forrbyes, forr ded ble sogged lajt i forrdærv å, dæmme.

Dær va alivæl monga, dær mæjllde saj te mæljyla – gjæstabodd, å ævent forr å få enj ræjtier hæjluer dâ udd å gjæstabodded, så va’nj å dænnj dømninjen, a ded kunnje varra hollaboj å tâ på kâneâgene te Alminnjs omm ættemiddannj, så dær kunnje sammlas appetit te avtanmåled. Ded vijlle âu varra hæjlut sanni mæljyln å komma udd på et kâneâgene å få loftad krâtan. Ded trænnjde dænnj te, ætte ajl ded æderied i jyladâna, forrstås!

Somm sajt, skujlle dær âgas te ”Jomfrubjæred” omm ættemiddannj, vor kaffed me et pâr småsypa sto parât, innjannj âgened gjijkkje videre astâ te Klemens Krâu.

Ded va nu ornad søddan, a krâuajarinnj hadde fåd kvajan å fæmtan kroner pær pâr te gjæstabodd. Så skujlle hannj sorja forr mâddinnj, drikkelse, kaffed å munnjgott. Ønte nâd skujlle mongla.

Dærté skujlle dær så âu varra mosækk å ønte å forgjedda sjijlinja te å betalla oppvartninjen me. Pappered me innjtajninjen å gjæstarna vannrada nu hastu frå dænnj ena stânnj te dænnj anra, å dær va en dæmm, dær tajnada saj te dætta mæljyla – gjæstabodd.

Sæll om nonn alredans å jylamâddinnj va hall blærbjøggada bled, så skujlle dær nokk ble plâs te nonna bedda kvajestæj.

Væred va hæjlut, soln honn sjinnde, sneinnj blâreda, å gjæstarna va påriggada i dorra grannjesta ifâreklænninjer, ja, nonna å madammerna fijkkje nu lajlihedd te å prâla me dorra møsslijnakappa, somm æjlans alri ble brøggt.

Kânana va ræjti jøssada opp, å øjen hadde fåd houana possada, å i søllatojed sådd toppinnj, å dær va klokkeklonng, somm ju hør me te et ræjtit kâneâgene. Gjæstarna va gott iklædda i ujlna, jemmaspeddada sjall, så di ønte skujlle lagga å ble kjyjllslåna å forrkommena, innjannj di komm framm te krâuinnj.

Øjen var spryjggja å vajtada færma me di nystriglada romparna, å kuskana va onga, strâja hagga, dær nokk visste, voddan et slæâgene skujlle manera saj. Ded va i ajl fajll en nydeli åtajninnj å titta på, når dænnj longa råsen å gjæstaboddsbena i ifâreklænninjer va udda i kânaføre forr å nyda dænnj hæjlua mæljyln, forr ded va ju ønte nâd, innj sann opplævvde vær dâ, somm’nj sâ.

Runnjen ommkrænnj sto folk gjorrveddena å tittada på ajlle di grannje kârana, somm sann mitt i mæljyln, vor æjlans folk laggar å dærhid i stâuarna med ed tænn’da jylatræd å skrynarna knadrenes i uninj. Innj kunnje læjeframm glæ saj âuer å se bønnarna å dorra madammer fârta astâ me dorra færma øj. Ded va ju somm en ræjti jylaåtajninnj. Folk snakkte om, a dær særli va et pâr øj, somm va så spryjggja å så så hossmma udd, så’nj skujlle mena, a ded va sælvesta dronninjens alra flottesta øj.

Då gjæstarna komm te krâuinnj, vad ær ræjti riggad an. Hær fijkkje’nj så vælsajnad kvajestæj, nogged å ded hæjlusta monga nauehænn hadde ådded. Innj fijkke drikkelse å stårkjenes dråver frå krâuajarinnjs privâta kjælllara. Krâukarinnj å hannsa dâlia oppvârtejomfru sjænnkte sæll forr gjæstarna. Oppvartninjen å maddinj vad ær nonna å krâuajararinnjs bekjænnta dær sorjada forr, dæmme.

Ætte mâddinnj komm så kaffed me brø på bored, å då krâukarinnj hadde stænnjt darrena forr besøjenes, hadde gjæstarna hela krâuinnj forr saj sæll. Skujlle’nj hâ ækstradrikkelse, så va’d krâuajarinnj, dær sællsto forr blanninjen. For ded skujlle dær betallas me ækstrasjijllinja. Kaffed, brø å et pâr bedda smårremâdda me ræstbedda å kvajestæjen hænn på nattatimana høre me te gjæstabodded, dæmme.

Tilia på mårninnj komm krâumadammen me enj stor tallrik me varma frikadeller, forr då va nonna å gjæstarna allredans hallsvøltena.

Ver fæm- tijden ble dær mosækkad å me sista vals somm tegen på, a nu va gjæstabodd frammbi. Ajlle va enia omm, a ded hadde lival vad et vælsajnad mæljylakvajagjijlle, somm di aldri vijlle forgjedda. Mænnj dær va mæjllesjidda, dær va å dænnj dømninjen, a nu skujlle krâujarinnj lival ”knajllas”, forr nu hadde hannj ønte rættad saj ætte lâuvinnj.

Nonna å mæjllerna hadde lajt markje te, a flera å gjæstarna læjeframm va songlua, då di gjijkkje frå krâuinnj. Krâukarinnj ble mæjllt te polletied, å dær ble forrhør i Hâsle. Innjena vijlle då saja imo, a dær nokk hadde vad enj å gjæstarna, dær hadd sokkad et grân framm å tebâga, mænnj årsâgen va dannjsinnjs sjyjll, forr ded a mosækken gonng på gonng hadde mosækkad aved omm.

Mænnj drikkelse, naj gonn.

Ded vad ær ønte nânnj, dær hadde drokked, forr ded måtte ju værtinnj ønte oppvarta sinnja gjæster me.

Hela baduljan ænn’de somm’nj kunnje vænnta. Polletied kunnje ønte tetâla nânnj, forrded a dær ønte va nânnj, dær ønte hade âuerhojllt lâuvinnj.

Somm sajt, så hadde ded lival vad et vælsajnad gjæstabodd, somm’nj sâ, ønte nâd gannske allmindelit jylagjijlle. Naj gonn, når’nj sien hænn minnjedes gjæstabodd, så sâ’nj ævent ajlti:

Kannj du minnjes mæljyla- kvajans gjæstabodd!

Så flinada’nj vinersfujlla!