En ugga for Jyl.

 

Nu Dâna e så kårta, me Ranj å Rusk å Kjyl,

for nu der âu men ævent en Ugga e te Jyl.

Nu Grân står râg på Torred, å Lysen blâra højt,

å Bøssan her om Gaver te dom som har’ed drøjt.

 

Me Stâz i stora Vinju å stræjnt i vær Botik,

di e så glâ å mila, te ajle Smil å Nik.

Folk fæjes hen a Gâdan, men livel må di se

te alt de goa, pena, som di âu trænja te.

 

Te Slajtarabotikken så monga ser på skrå,

lid goer Jylamâd vil vi ajle gjærna hâ.

Å ny Forsyninj kom der âu ævent nu ijåns,

I feda Gjæs å Ænner – de e nok Mâd for Måns.

 

Fattipær Ørajn vænner å tæller om ijæn,

”Di e âu så udrøja, vår ska enj så gå hen,

de Grâned, som der tjænes, nok nâuehen forslår,

å dyrt e Sâuled, monne der bler te Gås i År?”

 

Ver Læjetøjsbotikken enj Krødda Bælla stå,

me Iwen som e blânjka, di Stâzenj kjekka på.

Å Dryppenj unje Næsan bler torder væk imæl,

I Tânjkarna di aja ajl Hærlighedenj sæl.

 

Å Spârebøssan tømmes, så tælles Penjana,

for Moer hon ska livel nu kjevva Gaverna.

Der ska ju enj te ajle, te Minjstenj, som te Fâr.

Ja, Jylnj e livel altid så hæjluer å râr.

 

 Ver Hawn stå enj Trop Kara å prâta lesom vân,

di spotta ner i Vanned å skrotta dom igrân.

Di hâ’nte nâd å sjødda, men tâ’na nu me Ro,

å frit de e for ajle på Stâzenj gå å glo.

 

Nu kanj enj se å høra å mærka Jylnj e nær,

å ”Glædli Jyl” alt høres nu bådde hær å dær.

Så fort âu Dâna ruijla, enj Ugga vil rapt gå,

å så ed Jyl for ajle, for stora som for små.

 

Frå Nordbornholm 20.12.1938.

Udå Otto J. Lund.